Fienden i samme hus!

Stridsvogn ved Arquebus Museum i Tysvær. Foto: Aleksander Porten Hemnes

Året var 1940 og den forferdelige andre verdenskrig kom til Norge. Helga Hemnes (85) var bare 11 år da tyske soldater stormet inn i landet og gården deres, men dette var bare begynnelsen på fem forferdelige år.

Ung i Sandnes
Sandnes kommune

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2014 kl 22:07

9. april 1940 skulle være en helt vanlig dag, men det ble den ikke. Tyske nazister stormet Norge og andre verdenskrig startet. Den norske regjeringen rømmet til England og Amerika. NS partiet som var forrædere og norske nazister styrte Norge sammen med tyske nazister.

Helga Hemnes var 11 år da det forferdelige og uventede skjedde. Unge Helga satt og så ut vinduet da tyske soldater okkuperte gården og delte den i to. Familien måtte ha pass med seg for å jobbe med dyra på den andre delen av sin egen gård. De hadde 6 kuer så de hadde melk og kunne lage fløte, og rundt 50 sauer til ull og noen høner så de fikk egg. Det ble bygget to store brakker til nazistene, en offiser brakken rett utenfor gården. Brakkene ble bygget av nordmenn.

På et fjell som ligger mellom Skåredalen som Helga bodde i, og Haugesund var det kanonstilling så det var vanskelig å komme seg til byen, men de måtte til byen for å få tak i svarte rullegardiner. De svarte rullegardinene måtte alle ha for at de engelske bombeflyene ikke skulle se dem. Da bombealarmen gikk måtte de løpe og gjemme seg i jordkjelleren til naboen. Det kom bare to engelske bombefly over Haugesund, men det gikk gale den ene gangen. En uskyldig norsk jente ble truffet av en bombe og døde dessverre.

Skolen ble også overtatt av nazister og de hadde bare ett rom til skole i fem år! Det var også vanskelig med mat, drikke og klær. Alle fikk utdelt et rasjoneringskort. Et rasjoneringskort var et slags bevis som de måtte ha for å kunne kjøpe det de skulle. Sukker var veldig vanskelig å få tak i. Alle radioer ble også samlet inn, men en nabo som het Petter Krig hadde en radio som han gjemte i høyet. Far til Helga, Ole, hadde gjemt en hagle i en takluke på loftet som bare han og Helga viste om. Han gjemte også mel i høyet. Mel var også ulovlig. Dette kom i avisen.

Det var vanskelig å dele hus med tyske soldater

sier Helga, men hun lærte litt tysk og forstod etter hvert hva de sa. Han ene soldaten i huset likte heller ikke det og var lei av krigen og til slutt så kutten han seg i pulsen på armen. Hanna, mor til Helga, ville ikke at han skulle dø så hun hjalp han og fikk han på sykehuset.

Selv om krigen var en vanskelig tid for alle så lærte de seg mange triks og ble kreative. De laget sko av papir og fiskeskinn, potetmel lagte de av raspet potet som sto i noen dager. De tovet saueull og laget innesko og de laget mange andre ting.

Som sagt var det en vanskelig tid og det var ikke noe de kunne gjøre. De kunne jo ikke bare rømme. Det var tyske soldater i hus og gårder og de marsjerte i gatene overalt, men det var ikke bare tyske nazister. Vidkun Quisling var en norsk nazist og tok makten i Norge. Han ble dømt til døden for forbrytelse mot den militære straffelovs i 1945. Det samme året som andre verdenskrig var over. Det var mange fester etter krigen for å feire at de var endelig fri igjen. Alle feiret og var glade.
Endelig fri!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...