Luras nye DaVinci

Luras nye DaVinci

FOTO: Marie 9. trinn media Lurahammaren ungdomsskole

Randi er en normal jente på 14 år, men med et talent som få. Hun kan allerede kalles en av Luras største talenter. Men blir hun den nye DaVinci?

Tekst:

Publisert:

Se bildet større

FOTO: Marie 9. Trinn media Lurahammaren Ungdomsskole

Tidlig bestemte Randi seg for å bli god. Målet har hun aldri gitt slipp på, selv om hun noen ganger måtte grave dypt for å finne motivasjonen.

Startet tidlig
Randi var svært ung da hun bestemte seg for å bli god til å tegne. «Første gang jeg tegnet var i barnehagen. Det var fordi jeg ville bli bedre til å tegne enn de andre barnehageungene», sier hun. I den perioden tegnet hun omtrent hele tiden hun var i barnehagen. Videre forteller hun at hun sammenlignet sine tegninger opp mot de «flinke» barnas tegninger. «Jeg ble ikke flinkere enn dem uansett hvor mye jeg tegnet», forklarer hun. Men likevel fortsatte hun å tegne da hun begynte på skolen. Da fulgte en periode hvor hun – som hun selv beskriver det – var dårligere enn de fleste.
Men det er én dag i 4. klasse som Randi husker spesielt godt. Denne dagen var hun på hytta, hvor hun satt og så på en stol. Plutselig forstod hun noe av det mest elementære innen tegning, nemlig perspektiv. De delene som var lengst borte var mindre, og de delene som var nær var større. «Dette var selvsagt veldig basic, men det hjalp veldig på tegningen og jeg følte meg flinkere enn noen sinne».
Etter dette fulgte en lang pause fra 5. til 8. klasse. Randi gjenopptok tegningen for om lag ett år siden. Flinkere enn noen gang.

Selvlært
Randi er en såkalt selvlært kunstner. I læringen sin bruker hun mye internett og beskriver seg selv som en «sterk tilhenger av internett som læringskilde». Nettstedet www.deviantart.com skapte en bratt læringskurve for henne. «Der lærte jeg meg hvordan profesjonelle kunstnere arbeider, og hvordan jeg kunne få de resultatene jeg ville ha», utbryter hun med et lite smil.
Da vi spør henne om hvor ofte hun øver, sparker hun raskt ben på spørsmålet vårt. «Jeg liker ikke å kalle det øving, for når jeg tegner, tegner jeg for å få best mulig resultat». Videre sammenligner hun tegning med en framføring. «Å tegne er som å framføre hver eneste gang, og at det er framføringene som til slutt blir øvingene». Randi bruker nærmere fem timer i uka på tegning, men legger kvikt til at hun sitter enda lenger før jul. Da kan hun sitte oppimot 15-20 timer på ei uke.

Inspirasjon
”Jeg mener at man kan tegne alt fra en ildsprutende drage til en blomstervase og få det til å se stilig ut”, utbryter Randi med stort engasjement. Hun legger til at hvis hun mangler inspirasjon, så tegner hun rett og slett noe av det hun ser rundt seg.
Randi henter en del inspirasjon fra naturen, hvor hun er mest vant til å tegne mennesker. Men hun liker også å tegne dyr. Selv blir Randi svært imponert over
pelsen til dyrene og alle detaljene i den. ”Det er spesielt gøy å tegne pelsen, og jeg synes at den er helt utrolig”, sier hun og viser noen tegninger av hunden sin.

Tips
Randi mener at det ikke er særlig vanskelig å bli god til å tegne dersom du har den rette innstillingen. ”Du må også være forberedt på at det kommer til å ta litt tid før du blir så god som du ønsker å bli”, legger Randi til.
Det som er alfa og omega for å bli en god tegner, er – ifølge Randi – å finne ut hva som er ”galt” med tegningene dine. Deretter må du finne løsninger på det. Slik blir du hele tiden bedre og blir ikke sittende fast på et nivå.
Ellers mener Randi at internett er den beste læreren. ”Der får du de beste lærerne til enhver tid”, forteller hun.

Framtidsplaner
Etter ungdomsskolen satser Randi på generell utdanning. Hun skal gå på studiespesialisering med formgivingsfag. Etter det har hun ikke særlig store planer. ”Jeg tror jeg tar det litt som det kommer”, forteller hun.
Men hvordan det hele skal resultere, det vet hun. ”Jeg holder fast ved en plan jeg hadde da jeg var liten: Jeg skal være kunstner og bonde i Furdal”.
Så alt i alt kan man konkludere med at Randi er en flink kunstner som virkelig har jobbet hardt for å komme seg dit hun er i dag. Likevel har hun fortsatt lang vei igjen. Men fortsetter det slik som nå, vil hun greie det. Så kanskje Randi en dag blir vår nye DaVinci. Eller skal man si Furdals DaVinci?