Økende salg for ferdiglaget mat i Sandnes?

Lettvint, godt og billig. Vil ferdigmat snart ta overtaket på frukt og grønt? Foto: Sandra

Flere eksperter påstår at ferdiglaget mat er en trend som skyter til værs i disse dager. Aldri før har lommebøkene våre lidd så mye for frossenpizza og posesupper. Videre sier de at nordmenn ikke er klare over de skumle stoffene som gjemmer seg i varene. Vi har tatt oss turen innom rema 1000 for å høre om dette stemmer.

Ung i Sandnes
Sandnes kommune

Publisert:

Travle kunder stormer inn og ut av døra idet vi ankommer rema 1000. Det er en hektisk torsdag for småbarnsfamilier flest. Handleposene er fylt opp med utallige ferdigprodukter, noe som gjør oss sikrere på de skremmende påstandene. Fasiten er det likevel Eivind, en av de ansatte ved dagligvarebutikken, som står med. Han takker ja til intervju, før han legger på plass varene og går mot oss.

Ferdigmat for høye summer
Påstandene våre blir klargjorte med det samme. - I disse dager merker vi et stort salg på ferdigmat, forteller Eivind. Han stiller seg opp foran oss, og tar seg en liten tenkepause før han fortsetter: - Det er jo ikke sunt med tanke på alle stoffene i produktene.

Det er ikke bare her i Sandnes trenden øker og øker. I følge Fjordland har det økt så mye som 22% siden 2003. Det betyr at vi har brukt over 1249 millioner kroner mer på ferdigprodukter nå enn før! Dette mener mange nærmest lokker ferdigprodusentene til å produsere mer og mer ferdigvarer til oss.

- Grandiosa har spesielt utmerket seg de siste årene, fortsetter Eivind. Dette skal visstnok være verdens mest solgte pizza.

Grandiosa har spesielt utmerket seg de siste årene.

Negative sider
Ferdiglaget mat bringer med seg større konsekvenser enn man skulle tro. Daglig blir vi lokket til å kjøpe potetstapper fra Nora, fiskegrateng fra Fjordland og kjøttboller fra Toro. Felles for all ferdigmat er de omfattende mengdene konserveringsmidler og salt. Å spise mer salt enn anbefalt kan på lang sikt føre til høyere blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og økt risiko for slag.

Eivind ser på oss med et alvorlig utrykk i ansiktet. - Jeg tror egentlig ikke folk som spiser ferdigmat er klare over de enorme konsekvensene.

Også sukker og fett gjemmer seg som skjulte kaloribomber i ferdigmat. På den hårreisende listen over ulemper finner vi hull i tennene, økt risiko for diabetes og overvekt. Kolesterolproduksjonen øker også betraktelig, da kroppen må produsere mer av stoffet for å frakte all fettet rundt i kroppen. Dermed vil blodårene tettes mer og mer, noe som kan resultere i hjerte- og karsykdommer.

Ferdigmat er nøkkelen til en hel verden av ukjente stoffer. Man har med andre ord mindre kontroll på hva man putter i munnen.

Rammet av tidsklemma
Eivind tar tak i noen av de nyeste varene og legger dem på plass. Vi kaster blikket på et helt kjøleskap med ferdigprodukter.

- Dette er de mest populære produktene, sier han mens han peker på kjøleskapet. Grandiosa, Fjordland og Toro er merkenavn som kommer til syne over lang avstand. Dette er produkter som tar knappe 5 minutter å stelle i stand. - Folk har dårligere tid nå enn før, påstår Eivind med det samme. - De vil bare bli ferdige med matlagingen og gjøre det de egentlig skal.

Vi flytter oss idet en av kundene vedsiden av grabber en stor Grandiosa Nachos fra frysedisken. De fleste som handler ferdigmat er i dag småbarnsfamilier og ungdommer. Hverdagen til den yngre generasjonen er preget av travle og stressende dager. Å lage mat fra bunnen av er derfor et alternativ som ofte blir nedprioritert. På den andre siden finnes det hjemmelaget mat som ikke trenger mer enn 15 minutter å lage, deriblant grønnsakswok.

Ferdigmat slår to fluer i en smekk da det både er billig og smaker godt. På toppen av det hele er det enkelt å putte en frossenpizza i ovnen, og alt dette gjør at det er svært lett å bli avhengig av det.

Mot juletider er salget på sitt beste. - Da merker vi et skremmende stort salg av risengrøt, påpeker Eivind. Det henger sammen med at Nordmenn flest har det svært hektisk i denne perioden. Han pakker opp resten av de store Grandiosa-eskene, stabler varene på plass i frysedisken og fortsetter: - Jevnt over selger vi stort sett alle slags ferdigvarer.

En mulig løsning?
At ferdigmat både er billig, godt og lettvint danner grunnlag for et økende salg. Alle de usunne stoffene i produktene er derimot ikke til å skryte av. For å snu på den negative trenden mener mange av svaret ligger i medier og aviser; hvis medier blir flinkere til å informere oss om ulempene ved ferdigmat, vil trenden minske drastisk.

Eivind tror likevel at trenden kommer til å fortsette: - Den vil nok vare til langt ut i framtida, avslutter han.

Konklusjonen blir at ferdigmat er en trend i dagens samfunn, og at konsekvensene ved matvalget vårt er større enn antatt. Min mening er at Nordmenn burde gi slipp på den negative trenden, og få øynene opp for hjemmelaget mat. Tenk så mange lette middager det går ann å lage på maks 15 minutter! Det er noe flere burde innse.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...