Skremmende bra!

Skremmende bra!

FOTO: Google

Er du glad i å kjenne at hårene reiser seg ned langs ryggen din? Sinister er en film full av intriger og grøssende hendelser. Sittende på tuppen av stolen med popcornet i hånda er Sinister en av de filmene som fikk det til å gå skikkelig kaldt gjennom kroppen vår.

Tekst:

Publisert:

Sinister Trailer
NB! sterke bilder

Se bildet større

FOTO: Google bilder

Se bildet større

FOTO: Google

Sinister kom ut i USA 11. mars 2012. I Norge kom den 31. oktober samme året. Regissøren Scott Derrickson er kjent for blant annet «Deliver us from evil» som kom ut i år. Teamet bak filmen står bak suksessene «Paranormal activity» og «The Exorcism of Emily Rose». Denne grøsser/thrilleren har flere sjangertrekk av krim og litt drama.

Handling

I filmen følger vi forfatteren Ellison som flytter inn i et lite hus i utkanten av en ny by i håp om å skrive enda en bestselger. Bøkene han skriver er kriminalsaker fra virkeligheten som politiet ikke har helt løst. Disse sakene gir ofte byen et dårlig søkelys, så han bli ikke tatt godt i mot når han og familien hans flytter inn. Uten å fortelle dem om hans intensjoner med det nye huet, flytter de inn i et hus som har vert åsted for flere dramatiske drap som fortsatt er uoppklarte. Under innflyttingen oppdager Ellison en eske på loftet full av gamle familie filmruller.

Handlingen ligger generelt i nyere tider, men filmrullene er datert helt tilbake til 60-tallet. I filmen får vi se alle filmsnuttene på forskjellige punkter, og alle er dramatiske på hver sin måte. Ellison blir så oppslukt av arbeidet sitt at han ikke får søvn om nettene, noe som skaper effekter og skumle scener i filmen. Ved hjelp av en lokal politibetjent og historiker finner Ellison ut av ting han nekter å tro på, men som følger ham gjennom hele filmen.
Flere steder i filmen stiger stemningen og du forventer deg at nå skal det skje noe skummelt, men det brytes ned igjen ettersom Ellison finner en nesten logisk forklaring. Flere steder i filmen er det hint som vi seere ser, men personene i filmen selv ikke legger merke til. Man får lett frysninger, og innimellom dukker det opp «jump-scares». Det er flere sjangertrekk av thriller, krim og skrekk. Et av vendepunktene i filmen preges av flere dramatrekk i tillegg til skrekk. Slutten tar en brå vending, og kanskje en litt uventet slutt.

Handlingen er stort sett på samme sted hele tiden, og vi får ikke sett mer av byen enn akkurat eiendommen der familien bor. Tilbakeblikk er det ikke så mye av, med mindre man teller med filmsnuttene som beveger seg fra 60-tallet opp mot 2000-tallet. Med denne filmen har regissøren brukt noen enkle symboler gjemt rundt om kring. Ser du disse vet du at noe skummelt snart skal skje!

Karakterer

Hovedpersonen i denne filmen er helt klart Ellison, men vi møter ikke særlig flere enn ham, familien hans og politibetjentene. I starten får vi bitte litt fakta om Stephanie, det yngste medlemmet i familien som ble myrdet i huset. Hun var den eneste som overlevde men forsvant sporløst etter hendelsen.

Ellison, spilt av Ethan Hawke spiller her familiefaren og kriminaletterforskeren på jakt etter en ny bestselger. Han er sta og målbevisst på arbeidsoppgavene sine, og gir ikke opp lett. Han er følsom, men hensynsløs og respektløs. Han kan virke overbeskyttende og kjærlig, men og litt sleip som ikke forteller familien om sine intensjoner. Gjennom filmen lærer han seg at ikke alt har en logisk forklaring, og verden er ikke et stort trygt sted med et unntak av et fåtall individer.

Struktur

Filmen starter simpelt med at vi ser fire mennesker (bilde) som står med hysser rundt halsen og poser over hodet. Man innser med en gang at disse skal henges, og skrekken bygges nesten bare oppover etter dette punktet. Selv om den ubehagelige følelsen er der hele tiden, skjer det ikke så veldig mange superskumle hendelser i starten av filmen. Regissøren har gjort slik at hovedpersonen overbeviser oss om at det finnes en naturlig forklaring på alt og at huset er harmløst.

I midten av filmen når hovedpersonen finner de ulike filmrullene, bygges stemningen opp enda litt til. Vi får flere fakta som får oss til å undre oss over hvorvidt dette er en morder det er snakk om eller om det er noe større enn det. Her får vi også se noe som har stor innvirkning på filmen, og det er da vi skjønner hva dette handler om.
Slutten får en brå og uventet ending, men man får nøstet opp alle trådene og filmen får en kanskje annerledes slutt. Filmen kan til tiders bli litt «Cliche», men er ikke den type film der man kan gjette seg til hva som kommer til å skje.

Miljø

Filmen foregår i nåtiden, ettersom vi flere ganger ser rekvisitter slik som iMac og filmkameraer fra Sony. Klærne er ganske moderne og lyssettingen får det til å virke som om man kunne vært der selv. Miljøet rundt dem kan virke skremmende, og det er blitt lagt inn tåke når de er ute om natten, og som oftest er det dårlig vær, for å gjøre stemningen mer grå og trist.
Regissøren greier å gjøre filmen ganske mye skumlere enn det den er ved hjelp av musikk, lyd og bildevinkler. Det er blitt brukt mye zooming og nærbilder. Ved hjelp av zooming forlenger han scener som Noen ganger kan lyden være forvirrende for man vet ikke helt sikkert om lyden er fra «super 8»-rullene filmen spiller på eller om det bare er lydeffekter. Det blir en del oversiktsbilder men det er ikke brukt særlig mye froske- eller fugle-perspektiv. Fargene som blir brukt er ganske mørke og kalde, for å lettere skape stemning.

Budskap?

Tittelen på filmen, Sinister, blir ofte lenket sammen med symbolet i filmen. Dette symbolet blir også brukt i andre filmer, spesielt «Sinister-fjeset» har vært i flere andre filmer, og det er også dette som er på coveret til filmen. Etter å ha sett denne filmen, vil man kanskje tenke seg om før man går opp på loftet alene. Kanskje man til og med må revurdere det å flytte inn i et hus som har vært et åsted en gang i tiden? Helt sikkert er det at man vurderer om hendelsene faktisk kan skje.