- På grensen til borgerkrig

ILLUSTRASJONSBILDE: fra den egyptiske revolusjonen 25. mai 2011. Foto: Stock.xchng/Ahmed Ali

Det er mye uro i Egypt. Dette er en alvorlig sak, som berører mange i verden akkurat nå.

Ung i Sandnes
Sandnes kommune

Publisert:

Sist oppdatert: 08.07.2013 kl 12:55

Hva som skjer i Egypt: oppsummert av Trygve Taranger

Så, hva er det som skjer? Jo, for omtrent en uke siden gjenopptok det Egyptiske folk protester mot president Mohammed Morsis styre. Protestene skulle hovedsakelig ha vært mot hvordan Morsi i løpet av ett år som statsoverhode ikke hadde oppnådd noen synlige resultater rundt å forbedre dagliglivet til egypterne. Tidligere har det forekommet protester blant annet rundt Morsis erklæring at presidentens beslutninger var immune mot de to andre sidene av en statsledelse, som førte til klager på hvordan han essensielt hadde gjort seg selv til Egypts nye farao, som slett ikke er forenlig med folkets ønske om et demokratisk styre.

I løpet av den siste uken har Morsi blitt avsatt av militæret, men denne situasjonen har vist seg å være mer komplisert enn som så. Morsi vant embetet med i overkant 51% av stemmene. Han er et tidligere medlem av Det Muslimske Brorskap, den største politisk engasjerte organisasjonen i Egypt, som blant annet har som mål å opprette en stat med Islamsk grunnlov. Det Muslimske Brorskap har organisert ekstreme folkemengder over hele Egypt, og har foran kamera oppfordret alle muslimer i Egypt til å protestere inntil Morsi blir gjeninnsatt. De har vært slående voldsomme med dette, og har kommet med utsagn som kan tolkes som en oppfordring til å starte en borgerkrig.

Imidlertid er det også mange muslimer blant de som jubler over avsettingen av Morsi. Over 22 millioner av Egypts ca. 84 millioner innbyggere protesterte mot Morsi de siste dagene før avsettelsen. Alle folkegrupper i Egypt var å finne blant protestantene. Dette viser tydelig at Egypt er splittet.

Mens alt dette foregår lurer USA på om de skal regne militærets avsettelse av Morsi som et militærkupp eller ikke. Militæret har satt inn Adly Mansour som midlertidig president, og han lover et gjenvalg snarest mulig. Sammen med fredsprisvinner ElBaradei og øverste kommandopost i Egypts militære, General Abdul Fattah al-Sisi, har det forekommet møter hvor Egypts framtid skal ha vært diskutert.

Denne saken er spesielt viktig fordi det er uvanlig at så store folkemengder står opp mot hverandre. Tatt i betraktning hvor mange land som har en ledelse hvor folkets støtte er uklar, kan dette være starten på en bølge av revolusjoner. Morsis motstandere mobiliserte enorme folkemengder søndag (08.07.13) for å vise at ikke bare Det Muslimske Brorskap kunne demonstrere. Etter dette ligger hele landet på grensen til borgerkrig. Hva som skjer videre kan vi bare gjette på, men i alle fall kommer det til å få følger, og ikke bare innenfor landets grenser.

Kilder:
www.bbc.co.uk/news/world/middle_east/
Wikipedia: Egypt, Salafi movement. Adly Mansour
www.islamopediaonline.org/country-profile/egypt/muslim-political-parties/al-nour-party
www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/egypt/9697347/Mohammed-Morsi-grants-himself-sweeping-new-powers-in-wake-of-Gaza.html
www.aftenposten.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...