Sakte men sikkert dør havdyr, og vi mennesker bare fortsetter. Jeg snakker om det store temaet “Plast i havet”. Om vi ikke gjør noe for å endre hvor mye plast som havner i havet, vil det innen 2050 være mer plast i havet enn fisk. Dette må vi gjøre noe med.
Det finnes mange organisasjoner og grupper som jobber for å fjerne plasten i havet og hindre at det kommer plast i havet. WWF (World Wide fund of nature) er en slik organisasjon. De jobber for å bevare miljøet og hindre at dyr dør fordi vi mennesker ikke klarer å begrense plastbruken og ikke tar ansvar for hvor vi kaster plasten.
Mange tror at plasten havner i havet fordi vi kaster den direkte i havet. Dette skjer, men mest med søppel generelt. Rent plast havner i havet fra plasser som Asia og Afrika. Plast som ikke er tatt hånd om i nedbørfeltet og vassdragene rundt en elv, vil bli skylt ut i elven og havner deretter ut i havet. Forskning.no mener at 90% av all plast i havet kommer fra elver som Yangtze (Kina), Indus (Pakistan), Gule elv (Kina), Hai He (Kina), Ganges (India), Perle Elven (Kina), Amur (Russland), Mekong (Vietnam), Nilen (Egypt) og Niger (Nigeria).
Hvert minutt havner det omtrent 15 tonn plast i havet. Dette er 15 tonn for mye og dette må vi gjøre noe med. Vi kan ikke bare sitte her på land å slappe av, mens havdyr lider fordi det snart er mer plast i havet enn fisk. Fordi havdyr snart har mer plast i kroppen enn organer. Havdyr dør mens vi fortsetter å kaste plast ut i naturen som til slutt havner i havet. Vi må ta tak i dette problemet som er så ekstremt stort, før det er for sent.
En forskningsrapport fra University i Queensland utført i 2015, viste at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast. Havskilpaddene tar feil av hva som er mat og hva som er plast. Skilpaddene liker nemlig å spise maneter, men dette kan ligne veldig på et tynt lite plastflak som flyter rundt, akkurat på samme måte som en manet. Det som skjer når havskilpaddene spiser plast er at plasten settes fast i fordøyelsessystemet og den kveles til døde. Sjøfuglene er også svært utsatt for plast-mengden i havet. En undersøkelse av havhester i Nordsjøen viste at hele 9 av 10 sjøfugler har plast i magesekken.
Hvert år havner det over åtte millioner tonn plast i havet. Dette er ekstremt mye og jeg synes det er trist at så mange dyr dør på grunn av dette. Det skal jo ikke være riktig at dyr i havet som ikke vet forskjellen på plast og maneter skal dø og lide fordi vi mennesker her på land ikke kan kaste plast i søppelkassen.
Jeg synes også det er utrolig dårlig gjort av oss her på jorda nå, mot etterkommerne våre. Tenk om de må leve uten havdyr, eller enda mer havdyr blir utryddelsestruet. Tenk om vi nå utrydder en så fantastisk flott art som havskilpaddene eller sjøfuglene. Dette er flotte dyr som vi ikke kunne ha levd uten.
Til alle som leser denne teksten så må vi få opp øynene. Dyr i havet lider og dør på grunn av oss og vi gjør ingenting for å bedre det. Det er så mye du kan gjøre for å hjelpe til som f.eks ikke kast plast og annet avfall i naturen, ikke kast plast i do, pant alltid drikkeflasker og bokser, sorter avfallet ditt og resirkuler, plukk opp en plastbit fra gata og kast den eller rydd en strand.
Dyr dør og de har lidd nok, nå skal vi hjelpe. WWF har gitt deg muligheten til å bli havfadder. Gjør som WWF og redd miljøet. Små skritt om gangen, og sammen kan vi redde havlivet vårt.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
