Sandnes kommune

Ung i Sandnes

Gjør noe før det er for sent

Havskilpaddene tar ofte feil av maneter og plast

Sakte men sikkert dør havdyr, og vi mennesker bare fortsetter. Jeg snakker om det store temaet “Plast i havet”. Om vi ikke gjør noe for å endre hvor mye plast som havner i havet, vil det innen 2050 være mer plast i havet enn fisk. Dette må vi gjøre noe med.

Ung i Sandnes
Sandnes kommune

Publisert:

Sist oppdatert: 09.05.2019 kl 16:28

Det finnes mange organisasjoner og grupper som jobber for å fjerne plasten i havet og hindre at det kommer plast i havet. WWF (World Wide fund of nature) er en slik organisasjon. De jobber for å bevare miljøet og hindre at dyr dør fordi vi mennesker ikke klarer å begrense plastbruken og ikke tar ansvar for hvor vi kaster plasten.

Mange tror at plasten havner i havet fordi vi kaster den direkte i havet. Dette skjer, men mest med søppel generelt. Rent plast havner i havet fra plasser som Asia og Afrika. Plast som ikke er tatt hånd om i nedbørfeltet og vassdragene rundt en elv, vil bli skylt ut i elven og havner deretter ut i havet. Forskning.no mener at 90% av all plast i havet kommer fra elver som Yangtze (Kina), Indus (Pakistan), Gule elv (Kina), Hai He (Kina), Ganges (India), Perle Elven (Kina), Amur (Russland), Mekong (Vietnam), Nilen (Egypt) og Niger (Nigeria).

Hvert minutt havner det omtrent 15 tonn plast i havet. Dette er 15 tonn for mye og dette må vi gjøre noe med. Vi kan ikke bare sitte her på land å slappe av, mens havdyr lider fordi det snart er mer plast i havet enn fisk. Fordi havdyr snart har mer plast i kroppen enn organer. Havdyr dør mens vi fortsetter å kaste plast ut i naturen som til slutt havner i havet. Vi må ta tak i dette problemet som er så ekstremt stort, før det er for sent.

En forskningsrapport fra University i Queensland utført i 2015, viste at over halvparten av verdens havskilpadder har spist plast. Havskilpaddene tar feil av hva som er mat og hva som er plast. Skilpaddene liker nemlig å spise maneter, men dette kan ligne veldig på et tynt lite plastflak som flyter rundt, akkurat på samme måte som en manet. Det som skjer når havskilpaddene spiser plast er at plasten settes fast i fordøyelsessystemet og den kveles til døde. Sjøfuglene er også svært utsatt for plast-mengden i havet. En undersøkelse av havhester i Nordsjøen viste at hele 9 av 10 sjøfugler har plast i magesekken.

Hvert år havner det over åtte millioner tonn plast i havet. Dette er ekstremt mye og jeg synes det er trist at så mange dyr dør på grunn av dette. Det skal jo ikke være riktig at dyr i havet som ikke vet forskjellen på plast og maneter skal dø og lide fordi vi mennesker her på land ikke kan kaste plast i søppelkassen.

Jeg synes også det er utrolig dårlig gjort av oss her på jorda nå, mot etterkommerne våre. Tenk om de må leve uten havdyr, eller enda mer havdyr blir utryddelsestruet. Tenk om vi nå utrydder en så fantastisk flott art som havskilpaddene eller sjøfuglene. Dette er flotte dyr som vi ikke kunne ha levd uten.

Til alle som leser denne teksten så må vi få opp øynene. Dyr i havet lider og dør på grunn av oss og vi gjør ingenting for å bedre det. Det er så mye du kan gjøre for å hjelpe til som f.eks ikke kast plast og annet avfall i naturen, ikke kast plast i do, pant alltid drikkeflasker og bokser, sorter avfallet ditt og resirkuler, plukk opp en plastbit fra gata og kast den eller rydd en strand.

Dyr dør og de har lidd nok, nå skal vi hjelpe. WWF har gitt deg muligheten til å bli havfadder. Gjør som WWF og redd miljøet. Små skritt om gangen, og sammen kan vi redde havlivet vårt.

Kilder:
https://www.wwf.no/
https://forskning.no/forurensning-hav-og-fiske-havforskning/90-prosent-av-all-plast-som-renner-ut-i-havet-kommer-fra-10-elver/259405

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...